Da er nok en uke passert og vi raser inn i uke 33. Om få dager er det bare7 uker til UL-termin og formen er lett nedadgående. Det begynner å bli litt tungt å bære magen og bekkenet får kjørt seg litt ekstra nå når dozern prøver å trykke seg ned i posisjon. Har fått redusert arbeidstid så jobber 6 timersdager. Energien er mye bedre på ettermiddagen når jeg kan ta en liten power nap på sofaen rett etter arbeid.
Å knyte skolisser har blitt Torben sin oppgave, og til og med det å kle på seg sokker begynner å bli slitsomt. Alt husarbeid som innebærer å bøye seg ned til gulvnivå har elegant blitt overflyttet til den mannlige delen av forholdet, selv om han definitivt trenger litt tid på seg til å skjønne hva det er som ikke trenger ligge på gulvet og hva som faktisk skal være der. Merkelig hvor annerledes standard disse mennene har enn damene. Jaja, blir vel bra.
Sykehusbagen har blitt satt fram og fått litt innhold allerde. Er kanskje noe tidlig, men etter å ha observert to kollegaer føde 7 uker for tidlig (Les: akutt keisersnitt) så føler jeg meg litt mer forberedt når den står klar på soverommet med det aller viktigste i. Sånn ellers så prøver jeg og Torben å holde den kommende mor i form med fotturer, og etterhvert som det fysiske arbeidet ikke lar seg gjøre så bruker jeg mer tid på å gjøre ferdig håndarbeidsprosjekter. Har planer om å strikke babyteppe og etterhvert så kan det til og med hende jeg hiver meg på noen babyklær. Regner med det blir nok av tid til det når permisjonen starter
Ikke misforstå, vi tar selvfølgelig GJERNE tar imot evt hjemmestrikkede klær som måtte komme fra bestemødre, tanter, liksomtanter, eller til og med evt. hannkjønn som måtte føle for å strikke noe. Vi elsker hjemmestrikkede klær!

