Klar for badeballpositur

Da er nok en uke passert og vi raser inn i uke 33. Om få dager er det  bare7 uker til UL-termin og formen er lett nedadgående. Det begynner å bli litt tungt å bære magen og bekkenet får kjørt seg litt ekstra nå når dozern prøver å trykke seg ned i posisjon. Har fått redusert arbeidstid så jobber 6 timersdager. Energien er mye bedre på ettermiddagen når jeg kan ta en liten power nap på sofaen rett etter arbeid. 

Å knyte skolisser har blitt Torben sin oppgave, og til og med det å kle på seg sokker begynner å bli slitsomt. Alt husarbeid som innebærer å bøye seg ned til gulvnivå har elegant blitt overflyttet til den mannlige delen av forholdet, selv om han definitivt trenger litt tid på seg til å skjønne hva det er som ikke trenger ligge på gulvet og hva som faktisk skal være der. Merkelig hvor annerledes standard disse mennene har enn damene. Jaja, blir vel bra.  

Sykehusbagen har blitt satt fram og fått litt innhold allerde. Er kanskje noe tidlig, men etter å ha observert to kollegaer føde 7 uker for tidlig (Les: akutt keisersnitt) så føler jeg meg litt mer forberedt når den står klar på soverommet med det aller viktigste i. Sånn ellers så prøver jeg og Torben å holde den kommende mor i form med fotturer, og etterhvert som det fysiske arbeidet ikke lar seg gjøre så bruker jeg mer tid på å gjøre ferdig håndarbeidsprosjekter. Har planer om å strikke babyteppe og etterhvert så kan det til og med hende jeg hiver meg på noen babyklær. Regner med det blir nok av tid til det når permisjonen starter

Ikke misforstå, vi tar selvfølgelig GJERNE tar imot evt hjemmestrikkede klær som måtte komme fra bestemødre, tanter, liksomtanter, eller til og med evt. hannkjønn som måtte føle for å strikke noe. Vi elsker hjemmestrikkede klær!

Siste ukes hendelser

Dagene blir stadig påvirket av den kommende hendelsen. Vi er i dag ferdig med uke 31 og stormer inn i uke 32 med godt mot. Den kommende mor begynner å ha søvnløse netter og sliter litt med energinivået på dagtid, mens den kommende far stort sett har det greit. Sånn hvis man ser bort fra at mine søvnløse netter selvfølgelig også påvirker Torben. Den gravide kroppen har begynt å svulme opp og her om dagen måtte jeg flytte gifteringen fra høyre hånd og over til den venstra. Flaks at venstre ringfinger er en størrelse mindre enn den høyre, men det føles helt merkelig akkurat nå. Det mest kjedelige vi har lært denne uka er at det er ikke lov til å ta imot besøk når man ligger på barsel på St. Olavs i Trondheim. Det er kun far og egne barn som kan komme gjevnlig, og besteforeldre kan få lov til å komme på besøk en gang i løpet av de tre dagene vi skal være der. Litt kjedelig siden vi faktisk ikke har noe familie i byen, bortsett fra broren til Anita. Jaja, vi får vel karre oss ned i lobbyen og ta besøkene der hvis behovet melder seg. Kort oppsummert har denne uka bestått av følgende dozer-hendelser:

10 uker igjen…

Da er det bare 10 uker igjen til termin og vi kan vel egentlig ikke si annet enn at alle sammen har det helt fint. Torben prøver å skynde seg å gjøre ting han ikke får tid til etter fødselen, Genie er hyperaktiv og storkoser seg i snøen, mens mor begynner å merke bekkenløsninga. Det er fortsatt helt fint mulig å gå tur en time eller to, men hofta stivner når den blir kald og det er ekkelt i å sitte på kontoret en hel dag. Magen nærmer seg mer og mer badeballstørrelsen. Dozern er visstnok 35 cm lang, men har fortsatt god plass ennå. Det kjennes ihvertfall sånn ut når han tar sats på hoftekammen for å skyte fart oppover og skalle hodet sitt opp i ribbena. Karusell og hoppestokk har han også klart å lure med seg inn i magen. Blæra har på mystisk vis krympet, men behovet for rosiner har blitt mindre. Behovet for syredempende derimot blir stadig mer fremtredende. Det er ubehagelig å ligge i senga uten å ta en skje med tyktflytende hvit syntetbanansmakende guffe, men da sovner jeg ihvertfall etter relativt kort tid. Vi både gruer og gleder oss, mest skrekkblandet fryd tror jeg…

Det ferdige barnerommet

Da er barnerommet mer eller mindre ferdig. Bokstavene er malt og møblene fra IKEA er satt sammen, og det ser ut som det kan bo en liten en der. Vi har også pakket ut vogn og bag, og dette står nå på rommet og venter på at det skal bli noe action. Se bilder av hvor fint det ble ved å åpne hele innlegget

Oppussing på barnerommet

Da er vi i gang med å pusse opp barnerommet! Vi har elegant stjålet en dekoreringside fra IKEA. Vi har skåret ut sjablonger med store bokstaver på gamle transparenter og bruker disse til å male bokstaver i ulike farger på veggene. Enkel oppussing, pedagogiske dingser på veggen og fine farger for babyen å se på. For å se bilder bare trykk deg inn på hele innlegget. Legger ut nye bilder her fortløpende.

Ny milepæl nådd

Da har vi passert fullføte 28 uker og dette er visstnok en milepæl i følge flere bøker, blader etc. Grunnen er i hovedsak at barnets sjanse for å overleve ved en for tidlig fødsel er veldig veldig stor. Godt å vite, selv om jeg foretrekker at  babyen holder seg der inne i en 8-10 uker til. Andre ting som skjer er vel at magen er i en voksefase, og det begynner å bli en utfordring å snu seg i senga. Slarkete ledd melder sin ankomst, og det smeller høyt i sener/leddbånd mer enn en gang om dagen. Gjennomførte en handletur på 4 timer på Tiller i dag, og det betaler seg med vaggende gange og stive hofter.

Her i huset har de fremtidige foreldrene startet å forberede det praktiske. Alle møblene på det tidligere gjesterommet er gitt bort på finn, og rommet er nå kun et ganske tomt tørkerom. Babyen har fått seg en kommode, og vi var veldig heldige å fant vogn, bag, bilstol og bilbase på tilbud på romjuls- og januarsalget, og sparte elegant 5-6000 kr uten å tenke. Vognpose, lammeullsskinn og stelleunderlag ble med i samme kjøpet. Plan for uke 1 i det nye året er å male og pynte litt på rommet, handle inn tørketrommel og en del flere barnevennlige møbler. Seng, hyller til å ha over stelleplassen, kanskje en liten bokhylle skal inn, og så får vi se hva annet impulsen fører inn på handlelista. Mer oppdateringer kommer fortløpende fremover

Året 2009 er fullført, vi er klar for neste…

Da har familien Skylstad kommet seg inn i det nye året med noen kilo ribbe og pinnekjøtt for mye, men med noen flere serier og filmer friskt i minnet. Torben tok sjansen på å feire jul hjemme hos Anita, og kom ut av det med helsa i behold og noen minner rikere. Vi kjørte bil både nordover og sørover, men valgte å overnatte underveis både opp og ned. Det er slitsomt for både gravid og hund å kjøre så lenge i strekk, særlig når det er snakk om en 14-15 timer i bilen. Da er heller rolige kvelder på nesten tomme vertshus/moteller å foretrekke. La oss ta en kjapp oppsummering av hva som har skjedd det siste året, 2009:

Klar for bæring

Bæring er ypperlig i situasjoner der man ikke gidder ha med vogn, eller hvis babyen har stort behov for å være nær oss voksne.

Bellykiss

Var innom en pitteliten mammabutikk i Trondheim i dag og den har faktisk bare eksistert i byen i ca en måneds tid. Har gått forbi et par ganger på tur fra jobb til bussen, og i dag så bestemte jeg meg for å ramle innom. Endte opp med å kjøpe en bukse, en topp og en cardican med plass til magen i de neste 4-5 månedene. Anbefales til alle gravide. Klærne var veldig fine og prisene absolutt til å leve med. Leverandør av klærne er de samme som leverer til Vero Moda og Only og prisene er omtrent i samme skala. Da har man faktisk råd til fullt antrekk og klær som passer i hele svangerskapet. Sjekk ut: www.bellykiss.no

Observasjoner om den voksende mage

Da er det vel ingen tvil lengre for de som vandrer rundt meg. Magen strutter ut og vokser i stormfart! Garderoben har blitt begrenset, men moten er velvillig mot oss som tyter ut i alle retninger. Lillegutten Dozer utforsker innsiden av magen min med full vigør, og jeg lurer av og til på hvorfor han absolutt må bruke blæra som trampoline. Magen beveger seg som en vannseng når han virkelig tar i, og etterskjelvende disser på de mest utenkelige steder. Man ser bevegelser på magen både her og der, og man kan faktisk framprovosere bevegelser ved å dytte litt ekstra hardt på han. Gleden har allikevel en bakside. Forstoppelsen er et faktum, sånn uten å utbrodere detaljene om dette i noe særlig grad. Rosiner har brått blitt en fast del av kostholdet. Å springe til bussen  blir en stadig større utfordring, særlig når det kjennes ut som man skal eksplodere i fart. Nå er vi straks ferdig med 22 uker, eller halveis og to uker om du vil. Bildet er tatt for noen få uker siden og spørsmålet er vel om jeg kommer til å se ut som en badeball eller en hoppeball når tiden begynner å nærme seg. Forøvrig, tror jeg glemte å si det i innlegget om ultralyd, termin er nå satt til å være 30. mars.